Det finnes flere verker som forteller om Harald Hårfagre: Ágrip, Fagrskinna, Haralds Þáttr hárfagra, Flateyarbóken, forskjellige sagaer, hovedsakelig Eigils saga Skalla-Grimssonar, men det finnes latinske tekster også: Historia Norvegiae og Historia de antiquitate regum Norwagiensium av Theodoricus monachus (for enkelthetens skyld kalles verken Theodoricus).
Skalden Þhorbjörn hornklofi eller Torbjørn Hornklove, som han heter på norsk, diktet to kvad: Haraldskvæði og Glymdrápa.
Den mest omfattende kilden er Snorre Sturlassons Haralds saga hárfagra, som er en del av Heimskringla.
Harald Hårfagre er en kong mellom myte og historie. For å finne ut hvem den historiske personen var, må man forlike kildene og utelukke umuligheter. Hans tid er ikke en periode med lite kilder, men problemen ligger i kildenes manglende troverdighet som historiske kilder. Det er sannsynlig at sagalitteraturen, i første rekke Torbjørns dikt, ble påvirket av kongen. Naturligvis betyr ikke det at alt er oppfunnet, men forsøket å fremstille herskeren i et bedre lys er nærliggende, og i løpet av århundrene ble handlingen forandret.
Både Historia Norvegiae, Theodoricus og Heimskringla er skrevet senere, på høymiddelalderen. Forfatterens aspekten må legges merke til: de latinske skriftene ble forfattet av religiøse menn som skrev om hedninger. Snorre var dyktig til å konstruere en sammenhengende historie på grunnlag av brokker av sagn og kvad. Islandske overleveringen forteller mye om Haralds strenghet, men sagaene er skrevet under sterk påvirkning av de som måtte flytte.
Målet for denne avhandlingen er å behandle begge myter og historiske fakter, og å lyse opp sosiale og politiske bakgrunner.
[...]
Innholdsfortegnelse (Table of Contents)
- Innledning
- Haralds oppgang – samlingen av Norge
- Utgangssituasjonen
- Begynnelsen
- Idéen til å samle riket
- Den utslagsgivende seieren i Hafrsfjord
- Administrasjon
- Ekspedisjoner ut over landegrensene
- Harald, kvinnene og barn
- Riket var ikke av varighet
- Konklusjon
Målsetting og temasverpunkter (Objectives and Key Themes)
Denne avhandlingen har som mål å undersøke livet og virke til Harald Hårfagre, ved å balansere myter og historiske fakta, og belyse de sosiale og politiske bakgrunnene for hans tid. Avhandlingen vil se på både sagn og historiske kilder for å danne et mer nyansert bilde av denne viktige figuren i norsk historie.
- Harald Hårfagres oppvekst og tidlige liv
- Prosessen med rikssamlingen i Norge
- Harald Hårfagres styre og administrasjon
- Mytene og legender rundt Harald Hårfagre
- Analysen av ulike historiske kilder om Harald Hårfagre
Sammendrag av kapitlene (Chapter Summaries)
Innledning: Innledningen presenterer de ulike kildene som finnes om Harald Hårfagre, fra sagaer og kvad til latinske tekster. Den understreker utfordringene med å skille myte fra historie, og at kildenes troverdighet varierer. Avhandlingens mål er å kombinere myte og historiske fakta for å gi et balansert bilde av Harald Hårfagre og hans tid, med fokus på de sosiale og politiske omstendighetene.
Haralds oppgang – samlingen av Norge: Dette kapittelet tar for seg mytene rundt Haralds fødsel og hans vei mot å bli enekonge. Det analyserer Snorres framstilling av Haralds mor drøm, og diskuterer hvorvidt denne drømmen representerer historisk gyldighet eller en konstruksjon for å legitimere Haralds makt. Kapittelet vil også undersøke om Haralds suksess var forutbestemt eller et resultat av tilfeldigheter og omstendigheter.
Utgangssituasjonen: Dette avsnittet beskriver Norge på 800-tallet som delt i mange småriker med egne høvdinger. Det analyserer samfunnsstrukturen, preget av ættesamfunn med begrenset sentraladministrasjon og kommunikasjon. Det forklarer hvordan befolkningsvekst og knappe ressurser skapte press og konflikt, og hvordan det geografiske landskapet hindret større erobringer.
Begynnelsen: Her presenteres Haralds fødsel og tidlige liv, inkludert hans far, Halvdan Svarte, og hans opprinnelse. Avsnittet diskuterer ulike teorier om Haralds opprinnelse og tidlige påvirkninger. Det fokuserer også på spørsmålet om Haralds tilknytning til Vestfold og alternative perspektiver på hans tidlige liv og herredømme.
Nøkkelord (Keywords)
Harald Hårfagre, rikssamling, Norge, vikingtid, sagaer, myter, historie, kilder, politisk historie, sosial historie, ættesamfunn, makt, legitimitet.
Ofte stilte spørsmål om avhandlingen "Harald Hårfagre"
Hva omhandler denne avhandlingen?
Avhandlingen omhandler livet og virket til Harald Hårfagre, den første kongen av et samlet Norge. Den tar sikte på å balansere myter og historiske fakta for å gi et nyansert bilde av denne viktige figuren i norsk historie, og ser på både sagn og historiske kilder.
Hvilke temaer dekkes i avhandlingen?
Avhandlingen dekker flere viktige temaer, blant annet Haralds oppvekst og tidlige liv, prosessen med rikssamlingen i Norge, Haralds styre og administrasjon, mytene og legendene rundt Harald Hårfagre, og en analyse av ulike historiske kilder om ham. Det undersøkes også den sosiale og politiske bakgrunnen for hans tid.
Hvilke kilder brukes i avhandlingen?
Avhandlingen benytter en rekke kilder, inkludert sagaer, kvad og latinske tekster. Avhandlingen er bevisst på utfordringene med å skille myte fra historie, og at kildenes troverdighet varierer. Den kombinerer myte og historiske fakta for å gi et balansert bilde.
Hva er målet med avhandlingen?
Målet med avhandlingen er å undersøke livet og virke til Harald Hårfagre ved å balansere myter og historiske fakta, og belyse de sosiale og politiske bakgrunnene for hans tid. Den ønsker å gi et mer nyansert bilde av denne viktige figuren i norsk historie.
Hva er innholdet i de ulike kapitlene?
Avhandlingen starter med en innledning som presenterer kildene og avhandlingens mål. Hovedkapittelet, "Haralds oppgang – samlingen av Norge," dekker Haralds vei til å bli enekonge, inkludert en analyse av mytene rundt hans fødsel og suksess. Videre kapitler ser nærmere på utgangssituasjonen i Norge på 800-tallet, Haralds begynnelse og oppvekst, hans administrasjon og ekspedisjoner. Avhandlingen avsluttes med en konklusjon.
Hvilke nøkkelord beskriver avhandlingen?
Nøkkelord som beskriver avhandlingen inkluderer: Harald Hårfagre, rikssamling, Norge, vikingtid, sagaer, myter, historie, kilder, politisk historie, sosial historie, ættesamfunn, makt, og legitimitet.
Hvordan presenteres informasjon om Haralds fødsel og oppvekst?
Avhandlingen diskuterer ulike teorier og perspektiver på Haralds fødsel og tidlige liv, inkludert hans far, Halvdan Svarte, og hans opprinnelse. Den analyserer også Snorres framstilling av Haralds mors drøm, og diskuterer hvorvidt denne drømmen representerer historisk gyldighet eller en konstruksjon for å legitimere Haralds makt.
Hvordan beskrives Norge før rikssamlingen?
Avsnittet om utgangssituasjonen beskriver Norge på 800-tallet som delt i mange småriker med egne høvdinger. Det analyserer samfunnsstrukturen, preget av ættesamfunn med begrenset sentraladministrasjon og kommunikasjon. Det forklarer hvordan befolkningsvekst og knappe ressurser skapte press og konflikt, og hvordan det geografiske landskapet hindret større erobringer.
- Arbeit zitieren
- Angelika Zojer (Autor:in), 2001, Harald Hårfagre - Kongen mellom myte og historie, München, GRIN Verlag, https://www.hausarbeiten.de/document/7446
